Halloween nærmer seg raskt og vår dypeste frykt benytter anledningen til å komme tilbake til overflaten. Så fordyp deg med Redditors i barndomsskrekkene dine og bli med i dine verste mareritt ...
Hva var du redd for da du var liten?
"Klassisk" frykt
- Romvesenene som kidnapper meg. Jeg løp fra bussen til huset mitt fordi ET freaked meg ut da jeg var 6. Så kom Signes ut på kino da jeg var 13, og det hjalp meg ikke • e.
- Vampyrene. Mitt 4 år gamle jeg hadde lange debatter om natten om jeg skulle lukke døren slik at vampyrer ikke kom inn eller la den være åpen, så jeg kunne stikke av hvis de kom gjennom vinduet.
- Noen som ser på meg sove om natten gjennom vinduet.
- Svart. Som hver gang jeg slo av lyset, måtte jeg kaste meg på sengen og dekke hele kroppen min fra topp til tå, så den jævla boogy-fyren ikke ville kidnappe meg.
- Elefantmannen. Jeg så en HBO-dokumentar da jeg var 8 år gammel.
Jeg gikk til sengs den kvelden, sikker på at jeg kom til å bli ham. Jeg ristet av panikk og jo mer jeg tenkte på skjelvene mine, jo verre ble det.
Ingenting har noen gang skremt meg så mye • e.
Frykten som kan følge deg lenge
- Jeg hadde en enorm frykt for døden. Ikke akkurat døden, men ideen om at det ikke er noe igjen, at det hele er over. Jeg kunne ikke forstå en slik endelighet av eksistensen min, og jeg sliter fortsatt.
- Ingenting. Ikke det faktum at du er i live eller ikke, men hvis det ikke var noe. Ingen sol, ingen stjerner, ingen univers, ingen Gud, men bare ingenting. Det skremte meg i hjel.
"Irrasjonell" frykt
- En irrasjonell frykt for trappene.
- Støvsugeren. Hver gang noen begynte å støvsuge, løp jeg inn på rommet mitt, krøllet meg i sengen, plugget ørene og humret. Glad for ikke å gjøre det lenger.
- På Internett vet ingen at du er en hund.
Den som fanger deg mens du tisser ... DET VERSTE.
- Toalettmonsteret.
Og du ? Hva var du redd for da du var liten? Har du klart å bli kvitt denne angsten?
