I går ga styret for Cæsar sin kollektive avskjed.
Så mange vendinger bare noen få dager før seremonien 28. februar !
Caesars, en arkaisk institusjon?
Caesar-krisen begynte i anledning Revelations-kvelden, for en måned siden, der de unge skuespillerne og skuespillerne og deres gudfar / gudmor til kinoen blir trukket frem.
Hvert år velger de 36 skuespillerne og skuespillerinnene som er nominert for Hopes-kategoriene i César en gudfar eller en gudmor som følger dem for kvelden.
Alain Tierzan, presidenten for Caesar Academy, nektet i år at Virginie Despentes er gudmor til Jean-Christophe Folly, hovedskuespilleren til The Dead Angle.
Claire Denis ble også erklært utilgjengelig som gudmor av akademiet i fjor. Hun gikk imidlertid helt med på å sponse den unge Amadou Mbow, som spiller i Atlantique, av Mati Diop.
10. februar kvalifiserte forumet undertegnet av 400 medlemmer av akademiet i verden disse avgjørelsene som "vilkårlige, til og med diskriminerende" .
De uttrykte også misnøye med hjelpeløsheten:
Imidlertid, selv om vi er medlemmer, har vi ingen stemme i kapittelet eller i hvordan akademiet og foreningen fungerer, eller i gjennomføringen av seremonien.
Alain Tierzans unnskyldninger appeaserte ikke så mye, siden Caesar Academy har blitt målet for beskyldninger av alle slag: underrepresentasjon av minoriteter, kjønnsulikheter, opasitet for beslutningstaking ...
Og kunngjøringen av de 12 nominasjonene til J'Accuse de Polanski har selvfølgelig fortsatt å dele akademiet.
Kort sagt et “anakronistisk” akademi, som presidenten selv kaller det.
Hvis Alain Tierzan, i en endelig innsats, kunngjorde kjønnsparitet i akademiet, var dette ikke nok til å berolige lidelsen til medlemmene av akademiet som uttrykte sin sinne i Le Monde 10. februar .
Césars styre kunngjør sin avgang
Her er pressemeldingen som kunngjør kollektivt avgang fra styret:
Ledelsen til akademiet @ Les_Cesar kunngjør sin "kollektive avgang" #AFP pic.twitter.com/neTdHERdRl
- Jean-François Guyot (@JFGuyot) 13. februar 2021
Et skikkelig slag som kommer til rett tid, som jeg håper varsler store endringer i fransk kino.
